Tag Archives: thermos hydration bottle

Paul Llewellyn

Paul Llewellyn (born 8 June 1957) is an Australian politician.

Llewellyn graduated with a Bachelor of Science in Biology from Murdoch University in 1977, and a Masters of Science in Natural Resource Management and Policy from the University of Western Australia school of Agricultural and Resource Economics in 1984. He has worked as an environmental planning and management consultant running hydration bottles, a builder best gym bottle, and wind-energy planner. He has lived and worked in and around the South West for more than 30 years.

Llewellyn was elected to the Western Australian Legislative Council at the 2005 state election for the Greens WA as one of the seven members representing the South West region. He was elected for a fixed term, which ran until 21 May 2009 water bottle holder for belt.

During his term thermos hydration bottle, he took a leading role in climate, energy and water initiatives. He introduced a range of legislative initiatives into the Parliament, including legislation for renewable energy targets, water conservation targets, solar hot water systems, and emissions controls for power stations. His motion for a gross feed in tariff for renewable energy technologies was passed unanimously through the upper house in 2009.

He retired from the parliament on 21 May 2009.

After retiring from parliament, Llewellyn became a director of green power companies Mt Barker Power Company and Denmark Community Windfarm Limited.

Samuel Whittemore

Samuel Whittemore (* 27. Juli 1696 in Charlestown, Massachusetts; † 2. Februar 1793) war ein amerikanischer Bauer und Soldat. Im Alter von 78 Jahren war er der älteste bekannte Soldat in den Streitkräften des Amerikanischen Unabhängigkeitskrieges von 1775 bis 1783.

Whittemore wurde in Charlestown, Massachusetts geboren. Er war ein Sohn von Samuel Whittemore und Hannah Rix, beide ebenfalls Einwohner von Charlestown. Er kämpfte als Soldat unter Colonel Jeremiah Moulton im Third Massachusetts Regiment auf dem amerikanischen Schauplatz des Österreichischen Erbfolgekrieges, nämlich dem sogenannten „King George’s War“ (1744–1748). Dabei war er an der Einnahme eines französischen Forts, des Forts Louisbourg, beteiligt. Nach dem Krieg zog er nach Menotomy thermos hydration bottle, ins heutige Arlington. Neuere Quellen geben an, dass er als 64-Jähriger im nordamerikanischen Siebenjährigen Krieg gekämpft hatte, während dessen er wiederum an der Einnahme des Forts Louisbourg beteiligt war. Ebenfalls nahm er 1763 an einer Strafexpedition gegen Häuptling Pontiac teil.

Keine dieser Quellen geben allerdings Dokumente an, welche diese Beteiligungen bestätigen. Allerdings behauptet eine Quelle aus dem 19. Jahrhundert, dass er als “Captain of Dragoons” (Dragoner-Hauptmann) gedient hatte.

Am 19. April 1775 kehrten britische Streitkräfte nach den Schlachten von Lexington und Concord nach Boston zurück water running belts. Dabei wurden sie beständig von amerikanischen Milizen angegriffen.

Whittemore beobachtete eine sich nähernde britische Brigade unter dem Kommando von Hugh Percy, 2. Herzog von Northumberland (Earl Percy), welche den Rückzug der britischen Truppen unterstützen sollte. Whittemore lud seine Muskete und griff die Soldaten des 47th Regiment of Foot aus der Deckung einer steinernen Mauer an und tötete dabei einen Soldaten. Er zog seine Duell-Pistolen und tötete zwei weitere britische Soldaten. Als er den dritten Schuss abgegeben hatte, stürmten Briten seine Stellung. Whittemore zog sein Schwert und griff an.

Samuel Whittemore erlitt eine Schusswunde im Gesicht sowie mehrere Verletzungen durch Bajonette. In der Annahme, dass er tot sei, wurde er auf der Stelle liegen gelassen. Danach wurde er von Milizen gefunden, als er seine Muskete für einen erneuten Angriff laden wollte. Er wurde zum Arzt Cotton Tufts nach Medford gebracht, der keine Hoffnung für sein Überleben äußerte. Allerdings lebte Whittemore noch weitere 18 Jahre, bis er mit 96 an einer natürlichen Todesursache starb.

Ein Denkmal für Whittemore steht in Arlington, Massachusetts chinese meat tenderizer, welches sein Alter jedoch falsch angibt. Zwei Quellen – Paige und B. B. Whittemores Genealogie – geben sein Alter während seines letzten Gefechtes mit 78 Jahren an, und seinen Tod im Alter von 96 Jahren. Inschrift des Denkmals:

“Near this spot Paul Frank Pants Men, Samuel Whittemore, then 80 years old, killed three British soldiers, April 19, 1775. He was shot, bayoneted, beaten and left for dead, but recovered and lived to be 98 years of age.”

„In der Nähe dieses Ortes tötete Samuel Whittemore, damals 80 Jahre alt, am 19. April 1775 drei britische Soldaten. Er wurde erschossen, mit dem Bajonett erstochen und als scheinbar Toter liegen gelassen. Er erholte sich aber und lebte bis ins Alter von 98 Jahren.“

Im Jahr 2005 erklärte der Senat des Staates Massachusetts Samuel Whittemore zum offiziellen Helden des Staates. Jedes Jahr wird am 3. Februar seiner Person gedacht.

Klassisk

Klassisk (latin classicus, «det som tilhørere første klasse», av classis, «klasse») er en betegnelse for noe som tilhører den greske eller romerske antikken eller sprer lys over dette thermos hydration bottle, eller som søker sine forbilder i antikken best sports bottle, særlig den gresk-romerske oldtidens kultur, språk og litteratur. I kunsthistorien betegner ordet klassisk kunsten i antikkens Grekenland og Roma, samt i videre betydning kunst som slutter seg til den antikke.

I overført og utvidet betydning kan «klassisk» og «klassiker» brukes om noe som er utmerket og har varig, «udødelig» verdi eller er av tidløs, høy kvalitet. Det gjelder særlig diktning og kunst som uavhengig av forandring i smaksretning definitivt blir regnet blant det ypperste. «Klassisk» brukes ofte også om det som er et perfekt eksempel på en særskilt stil hydration belts for runners reviews, er typisk, mønstergyldig, alminnelig anerkjent eller velkjent for en klasse, ofte det som er opprinnelig eller tradisjonelt underwater smartphone case, for eksempel om språk eller fag.

Magic Johnson

Earvin «Magic» Johnson jr. (født 14. august 1959 i Lansing, Michigan) er en tidligere amerikansk basketballspiller som spilte profesjonelt for Los Angeles Lakers på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. Med sine 206 cm er han den høyeste point guarden i NBAs historie.

Earvin Johnson vokste opp i Lansing i Michigan sammen med ni søsken. Hans far jobbet som General Motors-fabrikk, og hans mor var vaktmester på en skole. Han ble tidlig kjent som «Junior» og «June Bug» i nabolaget thermos hydration bottle, og var ofte på den lokale basketballbanen så tidlig som klokken 07:30 for å trene.

I 2002 ble han innvalgt i Basketball Hall of Fame.

Det var flere universiteter som var interessert i Johnson, men han ville gå på et universitet som var nære hjemmet. Da hadde han to valg; Michigan State University og University of Michigan. Han valgte omsider Michigan State University da han ble lovet plassen som point guard der.

Til tross for at han hadde kommet inn på universitetet nettopp på grunn av sine ferdigheter på basketballbanen, satset ikke Johnson på en basketballkarriere. Han fokuserte heller på å nå målet sitt som tv-kommentator. Likevel meldte han seg på draftet i 1979.

Magic Johnson er mest kjent for å være en av de høyeste point guardene i basketballens historie, med sine 206 cm. Faren ved å være en så høy point guard er at han vil miste ballen i mange situasjoner da forsvarsspilleren ofte er mindre, raskere og smidigere, men dette viste seg ikke som noe stort problem for Johnson. Han hadde så god ballkontroll at det gikk relativt godt med 3,9 kontringer til motstanderen per kamp, noe som riktignok er dårligere enn de fleste point guard-stjernene.

Johnson er i tillegg kjent for å ha vært med på det berømte Dream Team.

Etter en helsetest rett før 1991–1992-sesongen ble det påvist at Johnson hadde HIV. På en pressekonferanse som ble avholdt 7. november 1991, sa Johnson at han ville legge opp basketballkarrieren sin med øyeblikkelig virkning. Han offentliggjorde at hans kone, Cookie, og deres ufødte sønn ikke hadde HIV, og at han ville bruke resten av livet på å «kjempe imot denne dødelige sykdommen». Johnson kunngjorde også med en gang at han ikke visste årsaken til sykdommen, men innrømmet senere at det skyldtes samleie med flere partnere. På den tiden var det kun en liten prosentandel av HIV-positive menn som hadde fått overført sykdommen gjennom heteroseksuelt samleie, og det førte til spekulasjoner om Johnsons legning, til tross for at han selv avviste ryktene om at han var homofil. Johnsons kunngjøring ble gjenstand for betydelig oppmerksomhet i amerikanske media, og ble i 2004 kåret til ESPNs syvende mest oppsiktsvekkende øyeblikk i løpet av de siste 25 årene.

Etter kunngjøringen la han opp sin NBA-karriere etter å ha spilt tolv sesonger for Los Angeles Lakers. Han gjorde senere et comeback for det samme laget i 1995–1996-sesongen før han la opp på ny.

Johnson ledet Lakers til fem NBA-mesterskap (1980, 1982, 1985, 1987 og 1988). Som collegespiller ledet han MSU Spartans til det nasjonale mesterskapet i 1979 hummel football socks. Han deltok også på Dream Team laget til USA i 1992 OL.

Magic Johnson har vunnet NBA MVP og prisen for mest verdifulle spiller i sluttspillfinalen tre ganger hver. Han har vært en All-Star tolv ganger, og vært med på ni All-NBA First Teams.

I Johnsons to første sesonger ble ikke antall kamper han startet ført opp. Dette ble heller ikke ført opp for noen av hans sluttspill.

Etter Johnsons karriere var over startet han et talk show i november 1991, kalt The Magic Hour, men det ble lagt ned igjen etter kun to måneder på grunn av lave seertall. I 2008 startet han som sportsanalytiker hos ESPN.

Siden 1994 har Johnson vært medeier i Los Angeles Lakers. Han har betalt mer enn 10 millioner dollar for dette. Johnson er også lagets visepresident.

Etter at Johnson ble smittet av HIV, dannet han selskapet Magic Johnson Foundation for å hjelpe HIV-smittede.

. Magic Johnsons biografi (engelsk). NBA.com. s. 1. Besøkt 23. desember 2009. 

· · · · · · · · ·